Skyldig og syk! Eller?

Leste i VG forleden dag om overgrepssaken mot ordfører Rune Øygard og bistandsadvokaten som synes det er utidig av ham å gå tilbake i jobb mens saken er under etterforskning. Kan hende er det på tide at advokat Hjortdal melder seg på et oppfriskningskurs i sykerett? Reglene er nemlig klare; er du frisk får du ikke sykemelding, og er du ikke sykemeldt skal du møte på jobb.
Og Rune Øygard, han jobber som ordfører i Vågå. Eller er det bistandsadvokatens holdning at den som er under etterforskning for en forbrytelse skal nektes å gå på jobb?

Desverre er ikke dette første gang jeg ser at advokater eller folk flest tenderer til å forhåndsdømme dem som er innblandet i en sedelighetssak. Prinsippet om at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist virker å måte vike i disse sakene, vi bør helst behandle den siktede som skyldig - og at det ikke blir bevist noe overgrep innebærer ikke nødvendigvis at overgrepet ikke fant sted.

At saken kan oppleves tung for den 15 år gamle jenta er klart, men det er også derfor hun har en bistandsadvokat til å bistå seg i saken. Hun har også tilgang på et hjelpeapparat rundt seg, sannsynligvis et større apparat enn hva Rune Øygard har. Og så får heller folket i Vågå ta valget, det er ikke en større kommune enn at jeg regner med at kommunestyret får beskjed dersom man mener at Rune Øygard ikke lenger egner seg som ordfører.