Luftslottet som smuldret

Anders Behring Breivik er inne i sin fjerde dag i retten, og den tredje dagen avsatt til hans forklaring. Aktoratet har grillet ham jevnt, og hans livsverk - det såkalte manifestet - er snart redusert til en gjennomsnittelig norsk skolestil.

Personlig har jeg fulgt saken med interesse, av flere årsaker. Jeg har en genuin interesse for jus, og de juridiske aspektene av saken er av en karakter man aldri har sett maken til her til lands. Det nærmeste blir krigsoppgjøret, men det var samtidig preget av en ganske annen tid og handling. Samtidig har jeg et ønske om å se hvem personen Behring Breivik er, hva som driver ham og hvordan han fremstår. I motsetning til de fleste jihadister og selvmordsbombere sitter vi med gjerningsmannen og kan få førstehånds opplysninger om hans motivasjon. Samtidig er dette en gjerningsmann som selv i stor grad har utformet sin ideologi, han er ikke hjernevasket av en organisasjon.

Så langt må jeg faktisk si meg skuffet! Rett nok har utdragene og kommentarene rundt det såkalte manifestet gitt en forsmak på hva som skulle komme, men en viss sammenheng og orden i sysakene hadde jeg forventet meg. Etter de første dagene er mitt inntrykk at vi her har med en sint og stakkarslig mann å gjøre. En mann med holdninger til muslimer og innvandrere jeg ville forventet fra avsidesliggende grender, som rått har svelget propaganda og oppdiktet statistikk av det kaliberet Hanne Nabintu Herland stadig serverer. Et eksempel er påstanden om at 90'000 norske kvinner er voldtatt av muslimske menn siden 1960. Selv de mest pessimistiske anslag over mørketall har problemer med å nærme seg dette tallet på totalt antall voldtekter i denne perioden, og da vet vi at de fleste voldtekter begås av norske menn...

Likevel, selv om fakta var tynne ville jeg tro at ideologien hans var gjennomarbeidet og standhaftig. Han har tross alt etter eget utsagn brukt 10-12 år på å utforme den. Resultatet? Hadde han fortalt at han bare satte seg og skrev det som falt ham inn underveis, for så å publisere uten noen tanke om korrektur og gjennomlesning ville jeg trodd ham. Enn oppsummering på lengde med dette blogginnlegget ville vært mer enn nok til å gjengi hans hovedmomenter, tar man i tillegg ut motsigelser og usammenhengende argumenter kan Behring Breiviks 1400 sider antagelig reduseres til et enkelt avsnitt, med større gjennomslagskraft.

Takket være utfyllende dekning og referater mener jeg nå å kunne se Anders Behring Breivik for den han er. En uutdannet fyr med høyere tanker om seg selv enn deltakerne i American Idol, som har forlest seg på fremmedordbøker og dropper buzzword på nivå med de beste. Han kunne antagelig glidd rett inn på de fleste trygdekafeer, hvor han kunne fantasert om å forelese i aulaen samtidig som han knapt klarer å forklare at han vil ha hvite sukkerbiter i stedet for brune.

Prisbeviste eller kvalitetsubeviste

Leste i dag et blogginnlegg Stuertsyndromet: Flukten fra svinekjøttet, eventuelt historien om en Roadtrip som er inne på mange av de samme tankene jeg selv har om norsk matvarehandel. Som jeg tidligere har vært inne på er jeg ikke så sikker på at det er de norske matvareprisene som gjør at nordmenn bruker lite av inntekten sin på mat, men at vi kjøper billig mat.

Svineinvasjonen er jo et tegn på dette; vi kjøper billig "entrecote" som ikke er entrecote. Så kan man spørre seg, er det nå faktisk etterspørselen som gjør svinekjøttet så populært i butikkhyllene? Jeg tror faktisk ikke det. Jeg tror etterspørselen skyldes at butikkene ønsker å selge svin heller enn storfe. Svin er billigere i innkjøp, det åpner for større marginer og lavere verdi på varelageret. Da reduseres også svinn dersom varer må kastes, og til tross for lavere omsetning kan butikken sitte igjen med høyere inntjening.

Norge har blitt et land av lavpriskjeder, butikker med råttent utvalg, ingen ferskvare og billige produkter. Kiwi slår stadig på stortromma med "helgetilbud", for min del har jeg stukket hånda ned i den kjøledisken for siste gang. Det de gjør er å selge tredjerangs kjøtt til annenrangs pris, men nordmenn flest går rett i fella og ser bare at det står biff på pakka. 14,90 for 160g "krydderbiff", det er under 100 kroner kiloen, og det finner du ikke ofte i den vanlige kjøttdisken. Med mindre butikken fører grytekjøtt da. To ganger har jeg kjøpt krydderbiff, kun fordi den første ble inntatt i en flyttesjau hvor jeg var mer opptatt av inntak en smak. Kjøttet var tørt, trevlete og absolutt ikke hva jeg forbinder med biff.

Tar du for deg en ordinær kokebok vil du også stadig oppleve at du ikke finner det du er ute etter. Enten det er fersk mozzarella til pizza, kjøtt til grillen eller noe mer spennende enn champinong og rød paprika. Selv noe så basalt som pølser er i hovedsak begrenset til grill og wiener, kanskje finner du bratwurst og løkpølse også. Vil du derimot ha litt skikkelig chorizo, krydret italiensk eller lammepølser så er det ut på tur igjen.