Gammel og god (nok?)

Leser i dagens VG at den gamle skøytehelten Bjørg Eva Jensen er kritisk til at Steffen Kjærgård ikke har tatt henne ut til å sykle VM i Tempo. Hun mener han ikke har oversikt over nivået, og at uttaket kun er basert på NM der hun ble nummer to.

Vel, Bjørg Eva, det ser aldri bra ut når en utøver kritiserer ledelsen for ikke å bli tatt ut. For å si det sånn er det sjeldent en helt objektiv vurdering som ligger bak, og selve argumentasjonen blir ofte litt ensporet. I denne saken er vel ikke plasseringen din i NM den eneste grunnen til at du ikke er tatt ut, og det hjelper neppe på om du slår alle de norske 23 år gamle jentene i en test heller. Det handler nemlig ikke om hvem som er best i Norge, det handler om noen norske jenter har noe å gjøre i denne tempoen.

Og da er i mine øyne valget enkelt. Enten velger man å la være å sende noen, eller så sender man noen for å høste erfaring til senere mesterskap. Det betyr at man bruker en del penger på en utøver man håper å få noe tilbake fra, og der stiller Bjørg Eva Jensen bakerst i køen. Skal det sendes nedover en jente plukker man en 20-åring som har vist talent og vilje til å satse i årene som kommer.

Kaffeslaberas?

Og så, etter å ha tenkt lenge og vel, ble det et innlegg om service på kaffebarer som startet min nye blogg...

Bakgrunnen finner du her, men kort fortalt har Aftenpostens matskribent Joachim Lund satt i gang en heftig debatt rundt baristaenes oppførsel, og hvorvidt kundene bør få halvlunken espresso med vann i pappkrus dersom de ber om det.

Og jeg er både enig og uenig med dem alle sammen... Jeg mener baristaene er i sin fulle rett til å bestemme selv hva de vil lage, og hvordan de vil servere kaffen. For meg handler det om at man skal ha en yrkesstolthet, og har man gjort en innsats for å lære seg sitt fag skal man også få lov til å benytte den kunnskapen for å gi sine kunder en best mulig opplevelse.
Du fikk ikke Grandiosa på Bagatelle, og de fleste bør kunne være enige i at en kokk av Hellstrøms kaliber har bedre ting å gjøre på et kjøkken enn å ta av plast og sette pizza i ovnen på 225C i ca 13 minutter.

Samtidig er ikke en uvitende kunde noen unnskyldning for å oppføre seg ufint. En fagmann er stolt av det h*n utfører, men har også forståelse for at andre ikke er på hans nivå. Med noen få unntak, Odd Nerdrum er vel ett, kan man ikke la være å tenke butikk når man utøver sitt fag. Det hjelper ikke om du lager verdens beste kaffe hvis ingen kjøper den, men det er heller ikke morro å bruke flid på å lage den hvis kunden fyller den med melk.
Som fagmann er det da ditt ansvar å veilede kunden, forklare hvorfor du ikke selger americano og hva du kan tilby i stedet for. Skjønt, med mindre du har en annen god ide er det vrient å komme utenfor pappkrusene. Det er mulig de skjemmer smaken litt, men i motsetning til mat på restaurant er kaffe noe folk ofte vil ha med seg på bussen. Igjen, det er neppe mange kaffebarer som har råd til å lage kaffe som ingen kjøper.

Så var det kundene. For å gjøre det kort, du forteller ikke kokken på Statholdergaarden hvordan han skal steke grønnsakene dine. Er kaffen for varm venter du litt med å drikke den, er den for "kald" kan det hende du får en ny smaksopplevelse. Så lenge den ikke faktisk er kald så handler dette også om respekt for den jobben baristaen gjør; kaffe skal ikke kokes - den skal bare bli veldig varm. (I USA kan du ofte få skikkelig kokt kaffe, grisevarm. Den smaker omtrent som hvis du varmer opp kaffen på kaffetrakteren på tredje dagen...)