Kommisjon til besvær

I pappapermens hektiske hverdag kom en regnværsdag ganske beleilig i forhold til å kunne ha dagens vitneprov fra rettsaken mot Anders Behring Breivik summende i bakgrunnen. I motsetning til Professor Kringlen var Professor Torgersen både underholdende og informert. Han hadde åpenbart lest begge rapportene, og det såpass tett opptil sitt vitneprov at han ikke stadig måtte svare at det kunne han ikke huske. Torgersen gav også inntrykk av å være ydmyk, og uten å forvente at hans autoritet skulle frita ham for ubehagelige spørsmål. Tvert i mot, han virket å fryde seg over spørsmålene - og muligheten til å snakke om sine interesser. Som han også sa i intervjuet med NRK etter vitneprovet, han hadde jo fulgt deler av saken på grunnlag av generell interesse.

En som hverken virket ydmyk eller veltilpass i vitnestolen var lederen av Rettsmedisinsk kommisjon, Tarjei Rygnestad. Han likte dårlig at man stilte spørsmål ved kommisjonens saksbehandling, og ting ble absolutt ikke noe bedre når bistandsadvokat Larsen hadde vansker med å forstå at "bemerkninger" innebar det samme som "vesentlige mangler". Ut fra hans forklaring foreslår jeg at Den Rettsmedisinske Kommisjon endrer navn til Det Rettsmedisinske Supperåd.

Men, jeg kan faktisk forstå Rygnestad. Når man sitter i rettsalen og skal forsvare et slett arbeide hvor man vet at man har gått i baret er det fort gjort å bli både irritabel og påståelig. I tråd med flere av de herrer professorer - så vidt jeg har skjønt alle utenom Torgersen - har også jeg noen teorier basert på løst sammenfattede observasjoner og fakta. Saksgangen i utforming og behandling tror jeg har vært omlag slik:
- Huseby og Sørheim har, nærmest før de fikk oppdraget, kommet til at ABB åpenbart må være gæærn. Huseby har selv uttalt at han aldri var i tvil, men desverre var tvilen forsvunnet før observasjonen startet. Huseby og Sørheim har således utarbeidet en rapport med det formål å påvise paranoid schizofreni. Og som de fleste vet, har du konklusjonen klar på forhånd finner du som oftest de argumenter du trenger. Det er den samme metodikken ABB benytter for å forsvare sine teorier.
- DRK har utført et venstrehåndsarbeide med den rapporten fra Huseby og Sørheim. Det har vært uenighet, men denne har blitt overkjørt fordi man anser det som viktig, og prestisjefylt, at rapporten enstemmig godkjennes. Man kjenner jo Huseby og Sørheim, og de pleier jo å gjøre et skikkelig arbeid. I tillegg blir det sjelden stilt spørsmål ved den rettspsykiatriske konklusjonen.
- Kaos bryter løs. Eksterne eksperter slakter rapporten, og det går så langt at en ny rapport bestilles. Nå er DRK i knipe, Rygnestad slo selv fast at deres arbeide var avsluttet når en skriftlig evaluering av en rapport ble levert, og de har ikke mulighet til å ta opp igjen den første rapporten.
- En ny rapport kommer til DRK, som nå virkelig lar det gå prestisje i sin utalelse. Når de har godkjent en rapport uten bemerkninger må jo en motstridende rapport være mangelfull. Moooot normalt ber de ikke om en, men to tilleggserklæringer - med i hvert fall forskjellig innhold i detaljene. De overlater i tillegg til retten å avgjøre om de sakkyndige har gjort en skikkelig jobb - "til etteretning" fikk plutselig en ny betydning.

Alt i alt, kommisjonen har godkjent den svake rapporten, underkjenner den velskrevne rapporten, og nekter å innrømme sine mangler. Men, en mangel er jo bare en bemerkning - og som Rygnestad bemerket "jeg kan bare beklage at du oppfatter det slik"

Luftslottet som smuldret

Anders Behring Breivik er inne i sin fjerde dag i retten, og den tredje dagen avsatt til hans forklaring. Aktoratet har grillet ham jevnt, og hans livsverk - det såkalte manifestet - er snart redusert til en gjennomsnittelig norsk skolestil.

Personlig har jeg fulgt saken med interesse, av flere årsaker. Jeg har en genuin interesse for jus, og de juridiske aspektene av saken er av en karakter man aldri har sett maken til her til lands. Det nærmeste blir krigsoppgjøret, men det var samtidig preget av en ganske annen tid og handling. Samtidig har jeg et ønske om å se hvem personen Behring Breivik er, hva som driver ham og hvordan han fremstår. I motsetning til de fleste jihadister og selvmordsbombere sitter vi med gjerningsmannen og kan få førstehånds opplysninger om hans motivasjon. Samtidig er dette en gjerningsmann som selv i stor grad har utformet sin ideologi, han er ikke hjernevasket av en organisasjon.

Så langt må jeg faktisk si meg skuffet! Rett nok har utdragene og kommentarene rundt det såkalte manifestet gitt en forsmak på hva som skulle komme, men en viss sammenheng og orden i sysakene hadde jeg forventet meg. Etter de første dagene er mitt inntrykk at vi her har med en sint og stakkarslig mann å gjøre. En mann med holdninger til muslimer og innvandrere jeg ville forventet fra avsidesliggende grender, som rått har svelget propaganda og oppdiktet statistikk av det kaliberet Hanne Nabintu Herland stadig serverer. Et eksempel er påstanden om at 90'000 norske kvinner er voldtatt av muslimske menn siden 1960. Selv de mest pessimistiske anslag over mørketall har problemer med å nærme seg dette tallet på totalt antall voldtekter i denne perioden, og da vet vi at de fleste voldtekter begås av norske menn...

Likevel, selv om fakta var tynne ville jeg tro at ideologien hans var gjennomarbeidet og standhaftig. Han har tross alt etter eget utsagn brukt 10-12 år på å utforme den. Resultatet? Hadde han fortalt at han bare satte seg og skrev det som falt ham inn underveis, for så å publisere uten noen tanke om korrektur og gjennomlesning ville jeg trodd ham. Enn oppsummering på lengde med dette blogginnlegget ville vært mer enn nok til å gjengi hans hovedmomenter, tar man i tillegg ut motsigelser og usammenhengende argumenter kan Behring Breiviks 1400 sider antagelig reduseres til et enkelt avsnitt, med større gjennomslagskraft.

Takket være utfyllende dekning og referater mener jeg nå å kunne se Anders Behring Breivik for den han er. En uutdannet fyr med høyere tanker om seg selv enn deltakerne i American Idol, som har forlest seg på fremmedordbøker og dropper buzzword på nivå med de beste. Han kunne antagelig glidd rett inn på de fleste trygdekafeer, hvor han kunne fantasert om å forelese i aulaen samtidig som han knapt klarer å forklare at han vil ha hvite sukkerbiter i stedet for brune.