Psyke søkere

Ser i dagens VG at Live Rieber-Mohn nå etterlyser psykisk helsesjekk av asylsøkere. Ikke for å være oppesen, men det har jeg da sagt leenge... Faktisk har det vært et av mine argumenter med mindre asylvennlige bekjente at vi, altså Norge, kanskje også må ta litt av ansvaret når klin gærne eks-barnesoldater går amok på trikken. Det er i overkant å forvente at man kan komme fra en borgerkrig fullstendig uten regler uten sår på sinnet.

Ikke bare trikkedrap, men også voldtekter ville sannsynligvis kunne vært avverget med en større innsats på det psykiske plan. I flere av de siste årenes kriger, spesielt etnisk motiverte borgerkriger, har bruk av voldtekt som systematisk våpen eskalert. Soldater i alle aldre blir tvunget inn i dette systemet, og barn vokser opp i landsbyer der så og si samtlige kvinner har vært voldtatt minst en gang. Dette er ikke opplevelser man fortrenger bare ved å gå av flyet på Gardermoen, og jeg tror ikke det er en overdrivelse å kalle enkelte av disse for en tikkende bombe. Da handler det ikke om holdninger eller (mangel på) respekt for norske kvinner, men om et sinn på bærtur hvor smellet fra en rusten eksospotte er alt som skal til før man er tilbake i den Somaliske jungelen med børsa på skuldrene og huet fullt av hamp.

En kjærkommen effekt av et slikt system vil jo også være at det kreves en generell styrking av det psykiske helsevernet her i landet, noe som også ville være på høy tid.

Er det egentlig så enkelt?

Leser i VG at Oslo har forholdsmessig flere voldtekter enn Stockholm og København, og den kjappe forklaringen fra politikerne (spesielt FRP) er at våre naboland har mer synlig politi og bedre "opplærte" innvandrere. Begge deler er nok deler av forklaringen, men desverre tror jeg ikke det er hele forklaringen.

Stockholm har i følge artikkelen 128 anmeldte overfallsvoldtekter mot Oslos 48, men det bor flere mennesker i Stockholm. At flere mennesker medfører flere forbrytelser er i og for seg riktig, men forholdstall av denne typen kan også være ganske misvisende. Spesielt når tallene i seg selv er nokså lave. Forskjellen på Oslo og Stockholm er 7,9 mot 6,4, enkel matematikk gir da et folketall på hhv. 600'000 og 2'000'000. Hvorvidt disse tallene stemmer er jeg usikker på - men siden Stockholm har nesten tre ganger så mange anmeldte voldtekter og et lavere forholdstall må de også ha mer enn tre ganger så mange innbyggere.
Hver voldtekt i Oslo gjør jo da et større utslag enn i Stockholm, og forholdstallene sier strengt tatt ikke så mye om  politiets innsats. For å komme ned på samme nivå som Stockholm måtte antallet voldtekter vært 38, mens det kreves 20 voldtekter i Stockholm for å komme opp til Oslo. Da er det strengt tatt vel så interessant å se på det totale antallet.

En annen sak er at synlig politi er en lettvint løsning, og ikke minst i tråd med FRPs generelle politikk (forøvrig får de aller fleste politistudenter jobb, men det sitter nok langt inne i blant å bli lensmannsbetjent i ytre Karasjok i stedet for konstabel på Majorstua). Kanhende burde man også se litt på både byen og oppførselen. Stockholm er større, tar da jentene oftere taxi hjem? Det kan redusere faren for å bli overfalt. Går de oftere i følge? Det er anbefalt som en trygghet. Svenske jenter er etter min erfaring ikke mindre vågale i klesstil og oppførsel, men kanskje er de mer fornuftige når kvelden er over.

Mitt poeng er at man må se hele bildet før man setter inn tiltak. Det hjelper ikke å fylle Rosenkrantzgate med politi dersom jentene går alene gjennom slottsparken, da kan man heller bruke ressursene på å øke antall nattbusser...