Luftslottet som smuldret

Anders Behring Breivik er inne i sin fjerde dag i retten, og den tredje dagen avsatt til hans forklaring. Aktoratet har grillet ham jevnt, og hans livsverk - det såkalte manifestet - er snart redusert til en gjennomsnittelig norsk skolestil.

Personlig har jeg fulgt saken med interesse, av flere årsaker. Jeg har en genuin interesse for jus, og de juridiske aspektene av saken er av en karakter man aldri har sett maken til her til lands. Det nærmeste blir krigsoppgjøret, men det var samtidig preget av en ganske annen tid og handling. Samtidig har jeg et ønske om å se hvem personen Behring Breivik er, hva som driver ham og hvordan han fremstår. I motsetning til de fleste jihadister og selvmordsbombere sitter vi med gjerningsmannen og kan få førstehånds opplysninger om hans motivasjon. Samtidig er dette en gjerningsmann som selv i stor grad har utformet sin ideologi, han er ikke hjernevasket av en organisasjon.

Så langt må jeg faktisk si meg skuffet! Rett nok har utdragene og kommentarene rundt det såkalte manifestet gitt en forsmak på hva som skulle komme, men en viss sammenheng og orden i sysakene hadde jeg forventet meg. Etter de første dagene er mitt inntrykk at vi her har med en sint og stakkarslig mann å gjøre. En mann med holdninger til muslimer og innvandrere jeg ville forventet fra avsidesliggende grender, som rått har svelget propaganda og oppdiktet statistikk av det kaliberet Hanne Nabintu Herland stadig serverer. Et eksempel er påstanden om at 90'000 norske kvinner er voldtatt av muslimske menn siden 1960. Selv de mest pessimistiske anslag over mørketall har problemer med å nærme seg dette tallet på totalt antall voldtekter i denne perioden, og da vet vi at de fleste voldtekter begås av norske menn...

Likevel, selv om fakta var tynne ville jeg tro at ideologien hans var gjennomarbeidet og standhaftig. Han har tross alt etter eget utsagn brukt 10-12 år på å utforme den. Resultatet? Hadde han fortalt at han bare satte seg og skrev det som falt ham inn underveis, for så å publisere uten noen tanke om korrektur og gjennomlesning ville jeg trodd ham. Enn oppsummering på lengde med dette blogginnlegget ville vært mer enn nok til å gjengi hans hovedmomenter, tar man i tillegg ut motsigelser og usammenhengende argumenter kan Behring Breiviks 1400 sider antagelig reduseres til et enkelt avsnitt, med større gjennomslagskraft.

Takket være utfyllende dekning og referater mener jeg nå å kunne se Anders Behring Breivik for den han er. En uutdannet fyr med høyere tanker om seg selv enn deltakerne i American Idol, som har forlest seg på fremmedordbøker og dropper buzzword på nivå med de beste. Han kunne antagelig glidd rett inn på de fleste trygdekafeer, hvor han kunne fantasert om å forelese i aulaen samtidig som han knapt klarer å forklare at han vil ha hvite sukkerbiter i stedet for brune.

Er det egentlig så enkelt?

Leser i VG at Oslo har forholdsmessig flere voldtekter enn Stockholm og København, og den kjappe forklaringen fra politikerne (spesielt FRP) er at våre naboland har mer synlig politi og bedre "opplærte" innvandrere. Begge deler er nok deler av forklaringen, men desverre tror jeg ikke det er hele forklaringen.

Stockholm har i følge artikkelen 128 anmeldte overfallsvoldtekter mot Oslos 48, men det bor flere mennesker i Stockholm. At flere mennesker medfører flere forbrytelser er i og for seg riktig, men forholdstall av denne typen kan også være ganske misvisende. Spesielt når tallene i seg selv er nokså lave. Forskjellen på Oslo og Stockholm er 7,9 mot 6,4, enkel matematikk gir da et folketall på hhv. 600'000 og 2'000'000. Hvorvidt disse tallene stemmer er jeg usikker på - men siden Stockholm har nesten tre ganger så mange anmeldte voldtekter og et lavere forholdstall må de også ha mer enn tre ganger så mange innbyggere.
Hver voldtekt i Oslo gjør jo da et større utslag enn i Stockholm, og forholdstallene sier strengt tatt ikke så mye om  politiets innsats. For å komme ned på samme nivå som Stockholm måtte antallet voldtekter vært 38, mens det kreves 20 voldtekter i Stockholm for å komme opp til Oslo. Da er det strengt tatt vel så interessant å se på det totale antallet.

En annen sak er at synlig politi er en lettvint løsning, og ikke minst i tråd med FRPs generelle politikk (forøvrig får de aller fleste politistudenter jobb, men det sitter nok langt inne i blant å bli lensmannsbetjent i ytre Karasjok i stedet for konstabel på Majorstua). Kanhende burde man også se litt på både byen og oppførselen. Stockholm er større, tar da jentene oftere taxi hjem? Det kan redusere faren for å bli overfalt. Går de oftere i følge? Det er anbefalt som en trygghet. Svenske jenter er etter min erfaring ikke mindre vågale i klesstil og oppførsel, men kanskje er de mer fornuftige når kvelden er over.

Mitt poeng er at man må se hele bildet før man setter inn tiltak. Det hjelper ikke å fylle Rosenkrantzgate med politi dersom jentene går alene gjennom slottsparken, da kan man heller bruke ressursene på å øke antall nattbusser...