Kommisjon til besvær

I pappapermens hektiske hverdag kom en regnværsdag ganske beleilig i forhold til å kunne ha dagens vitneprov fra rettsaken mot Anders Behring Breivik summende i bakgrunnen. I motsetning til Professor Kringlen var Professor Torgersen både underholdende og informert. Han hadde åpenbart lest begge rapportene, og det såpass tett opptil sitt vitneprov at han ikke stadig måtte svare at det kunne han ikke huske. Torgersen gav også inntrykk av å være ydmyk, og uten å forvente at hans autoritet skulle frita ham for ubehagelige spørsmål. Tvert i mot, han virket å fryde seg over spørsmålene - og muligheten til å snakke om sine interesser. Som han også sa i intervjuet med NRK etter vitneprovet, han hadde jo fulgt deler av saken på grunnlag av generell interesse.

En som hverken virket ydmyk eller veltilpass i vitnestolen var lederen av Rettsmedisinsk kommisjon, Tarjei Rygnestad. Han likte dårlig at man stilte spørsmål ved kommisjonens saksbehandling, og ting ble absolutt ikke noe bedre når bistandsadvokat Larsen hadde vansker med å forstå at "bemerkninger" innebar det samme som "vesentlige mangler". Ut fra hans forklaring foreslår jeg at Den Rettsmedisinske Kommisjon endrer navn til Det Rettsmedisinske Supperåd.

Men, jeg kan faktisk forstå Rygnestad. Når man sitter i rettsalen og skal forsvare et slett arbeide hvor man vet at man har gått i baret er det fort gjort å bli både irritabel og påståelig. I tråd med flere av de herrer professorer - så vidt jeg har skjønt alle utenom Torgersen - har også jeg noen teorier basert på løst sammenfattede observasjoner og fakta. Saksgangen i utforming og behandling tror jeg har vært omlag slik:
- Huseby og Sørheim har, nærmest før de fikk oppdraget, kommet til at ABB åpenbart må være gæærn. Huseby har selv uttalt at han aldri var i tvil, men desverre var tvilen forsvunnet før observasjonen startet. Huseby og Sørheim har således utarbeidet en rapport med det formål å påvise paranoid schizofreni. Og som de fleste vet, har du konklusjonen klar på forhånd finner du som oftest de argumenter du trenger. Det er den samme metodikken ABB benytter for å forsvare sine teorier.
- DRK har utført et venstrehåndsarbeide med den rapporten fra Huseby og Sørheim. Det har vært uenighet, men denne har blitt overkjørt fordi man anser det som viktig, og prestisjefylt, at rapporten enstemmig godkjennes. Man kjenner jo Huseby og Sørheim, og de pleier jo å gjøre et skikkelig arbeid. I tillegg blir det sjelden stilt spørsmål ved den rettspsykiatriske konklusjonen.
- Kaos bryter løs. Eksterne eksperter slakter rapporten, og det går så langt at en ny rapport bestilles. Nå er DRK i knipe, Rygnestad slo selv fast at deres arbeide var avsluttet når en skriftlig evaluering av en rapport ble levert, og de har ikke mulighet til å ta opp igjen den første rapporten.
- En ny rapport kommer til DRK, som nå virkelig lar det gå prestisje i sin utalelse. Når de har godkjent en rapport uten bemerkninger må jo en motstridende rapport være mangelfull. Moooot normalt ber de ikke om en, men to tilleggserklæringer - med i hvert fall forskjellig innhold i detaljene. De overlater i tillegg til retten å avgjøre om de sakkyndige har gjort en skikkelig jobb - "til etteretning" fikk plutselig en ny betydning.

Alt i alt, kommisjonen har godkjent den svake rapporten, underkjenner den velskrevne rapporten, og nekter å innrømme sine mangler. Men, en mangel er jo bare en bemerkning - og som Rygnestad bemerket "jeg kan bare beklage at du oppfatter det slik"