I Aftenposten kan vi i dag lese at det vurderes hvorvidt høyblokken i Regjeringskvartalet skal rives, ikke bare av bygningstekniske hensyn, men også de psykiske reaksjonene fra de ansatte som hadde sin arbeidsplass i blokken skal inngå i vurderingen.
Debatten raser, som forventet. Flere mener at regjeringen her bør stå i samme kø som sykehus og andre offentlige bygg som ikke bygges, men særlig blir det påpekt at de ansatte heller får ta seg en tur til psykologen eller finne en annen jobb. "Folkemeningen" i debatten ser ut til å dreie mot rehabilitering, ganske åpenbart uten å ha lest artikkelen eller ha særlig kjennskap til konstruksjonsteknikk. Hovedvekten i vurderingen av om bygget skal rives eller rehabiliteres ligger, så vidt jeg har fått med meg, helt korrekt på det bygningstekniske. Dersom høyblokken har fått skader i fundamentet eller de bærende konstruksjonene vil en rehabilitering sannsynligvis bli langt mer kostbar og tidkrevende enn å bygge nytt. De som har opplevd setningsskader i grunnmuren kjenner dette problemet - det er ikke bare å sprøyte inn litt betong i sprekkene.
Så kommer det en rekke andre momenter og problemstillinger; hensynet til de ansatte er en av dem, og jeg kommer litt tilbake til det. En annen sak er byggets funksjon, er det fortsatt velegnet til sine oppgaver, eller hadde det uansett vært på tide med et nytt bygg? Sikkerhet vil nok bli diskutert, og der har man også sett på problemstillingen rundt å samle så mange departementer på et sted.
Men for å komme litt tilbake til de ansatte. Det kan selvfølgelig stilles spørsmål om det er forskjell på de ansatte i høyblokka og de i andre regjeringsbygg eller bygninger i nærområdet. Jeg mener svaret er ja, ikke bare fordi høyblokka er langt mer skadet enn andre bygg, men også fordi det var denne som var hovedmålet for terroraksjonen. Det er forskjell på å stå ved siden av en person som blir siktet på med pistol og å bli siktet på.
Hva er så min mening, tenker du kanskje nå. Skjønt overskriften gir svaret kan det være greit med en begrunnelse også. Jeg mener at regjeringen nå bør benytte muligheten; blås i å undersøke hvorvidt bygget kan rehabiliteres og sett de pengene inn på byggekontoen. Rydd opp, tøm bygget og riv det i en spektakulær spregningsoperasjon. Når så tomta er ryddet og klar bygger dere et bygg verdig statsministerens kontor. I Aftenpostens debatt ble det, sannsynligvis ironisk, snakket om palasser. Jeg er ikke ironisk, jeg mener helt seriøst at man kan bygge et "palass". Se til land lenger sør i Europa og bygg monumentalt. Her skal det opp et bygg som i likhet med Stortinget og Slottet gjør det åpenbart for alle og enhver at det huser noe mer enn bankansatte og børsspekulanter.
Høyblokka er kanskje høy, men ellers er den ganske kjedelig og anonym. Nå har vi muligheten til å få et regjeringsbygg som kan kneise over Regjeringskvartalet og utstråle den samme aura av historie og kunnskap som Universitetsplassen i Oslo eller alleen opp til Hovedbygget på NTNU. Gjør det samtidig norsk. Ingen italiensk operamarmor, men kneis og granitt fra norske fjell. Se til Nidarosdomen for inspirasjon til gargoyler som kan vokte mot landets fiender, og gi arkitektoppdraget til Snøhetta.
onsdag 19. oktober 2011
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar