Psyke søkere

Ser i dagens VG at Live Rieber-Mohn nå etterlyser psykisk helsesjekk av asylsøkere. Ikke for å være oppesen, men det har jeg da sagt leenge... Faktisk har det vært et av mine argumenter med mindre asylvennlige bekjente at vi, altså Norge, kanskje også må ta litt av ansvaret når klin gærne eks-barnesoldater går amok på trikken. Det er i overkant å forvente at man kan komme fra en borgerkrig fullstendig uten regler uten sår på sinnet.

Ikke bare trikkedrap, men også voldtekter ville sannsynligvis kunne vært avverget med en større innsats på det psykiske plan. I flere av de siste årenes kriger, spesielt etnisk motiverte borgerkriger, har bruk av voldtekt som systematisk våpen eskalert. Soldater i alle aldre blir tvunget inn i dette systemet, og barn vokser opp i landsbyer der så og si samtlige kvinner har vært voldtatt minst en gang. Dette er ikke opplevelser man fortrenger bare ved å gå av flyet på Gardermoen, og jeg tror ikke det er en overdrivelse å kalle enkelte av disse for en tikkende bombe. Da handler det ikke om holdninger eller (mangel på) respekt for norske kvinner, men om et sinn på bærtur hvor smellet fra en rusten eksospotte er alt som skal til før man er tilbake i den Somaliske jungelen med børsa på skuldrene og huet fullt av hamp.

En kjærkommen effekt av et slikt system vil jo også være at det kreves en generell styrking av det psykiske helsevernet her i landet, noe som også ville være på høy tid.

USA ikke lenger storebror?

Mens USA kranglet og så vidt klarte å få til en løsning for statsgjelden som ikke er særlig bra for noen som helst klarte europeiske ledere å fremforhandle et reellt alternativ for den greske statsgjelden. Kanskje er dette starten på et vendepunkt hvor den ungdommelige entusiasmen har gått inn i trassalderen, og det igjen er visdom og erfaring som må lede veien.
Sett utenfra bærer i hvert fall det europeiske samarbeidet preg av at alle har gått inn med ønske om en løsning, i motsetning til situasjonen på Capitol Hill hvor demokrater og republikanere står steilt mot hverandre og Tea Partistene generelt er i mot alt. Demokratene vil heve skatter og beholde offentlige støtteordninger, republikanerne vil kutte støtteordningene og holde skattene i ro. Tea Partistene vil bare kutte...

Så dagens undervisende sidespor; når du hører snakk om GOP vet du nå at det står for "Grand Old Party" og er et kallenavn på det republikanske partiet.

Enda mer imponerende blir EUs innsats når man tar med i betraktningen at det ikke bare var statlige finanser og budsjetter som lå i kurven, de har også gjennomført omfattende gjeldsforhandlinger med banksektoren. Gjennom bred enighet og nedskrivning av gjeld har man dermed tatt første steg i noe som kan være en varig løsning i stedet for å bare forskyve problemet til neste budsjettrunde.

Gratulerer, og godt jobba!

Er det egentlig så enkelt?

Leser i VG at Oslo har forholdsmessig flere voldtekter enn Stockholm og København, og den kjappe forklaringen fra politikerne (spesielt FRP) er at våre naboland har mer synlig politi og bedre "opplærte" innvandrere. Begge deler er nok deler av forklaringen, men desverre tror jeg ikke det er hele forklaringen.

Stockholm har i følge artikkelen 128 anmeldte overfallsvoldtekter mot Oslos 48, men det bor flere mennesker i Stockholm. At flere mennesker medfører flere forbrytelser er i og for seg riktig, men forholdstall av denne typen kan også være ganske misvisende. Spesielt når tallene i seg selv er nokså lave. Forskjellen på Oslo og Stockholm er 7,9 mot 6,4, enkel matematikk gir da et folketall på hhv. 600'000 og 2'000'000. Hvorvidt disse tallene stemmer er jeg usikker på - men siden Stockholm har nesten tre ganger så mange anmeldte voldtekter og et lavere forholdstall må de også ha mer enn tre ganger så mange innbyggere.
Hver voldtekt i Oslo gjør jo da et større utslag enn i Stockholm, og forholdstallene sier strengt tatt ikke så mye om  politiets innsats. For å komme ned på samme nivå som Stockholm måtte antallet voldtekter vært 38, mens det kreves 20 voldtekter i Stockholm for å komme opp til Oslo. Da er det strengt tatt vel så interessant å se på det totale antallet.

En annen sak er at synlig politi er en lettvint løsning, og ikke minst i tråd med FRPs generelle politikk (forøvrig får de aller fleste politistudenter jobb, men det sitter nok langt inne i blant å bli lensmannsbetjent i ytre Karasjok i stedet for konstabel på Majorstua). Kanhende burde man også se litt på både byen og oppførselen. Stockholm er større, tar da jentene oftere taxi hjem? Det kan redusere faren for å bli overfalt. Går de oftere i følge? Det er anbefalt som en trygghet. Svenske jenter er etter min erfaring ikke mindre vågale i klesstil og oppførsel, men kanskje er de mer fornuftige når kvelden er over.

Mitt poeng er at man må se hele bildet før man setter inn tiltak. Det hjelper ikke å fylle Rosenkrantzgate med politi dersom jentene går alene gjennom slottsparken, da kan man heller bruke ressursene på å øke antall nattbusser...

Produkttesting

På de såkalte "rosabloggene" dukker det stadig opp mer eller mindre skjult reklame - i form av produktomtaler, liksomtester og "tilfeldig" namedropping. 

Dette virker jo å være grei butikk, i følge diverse artikler får de faktisk såpass med penger for dette at det blir skattbart.

Så da har jeg tenkt litt på dette, og kommet frem til følgende:

Jeg tar på meg å teste - primært sammenligningstester - diverse produkter. Gitt at jeg får dem gratis; i det minste at jeg får beholde vinneren. Jeg lover at produktet vil bli omtalt og behørig beskrevet, og at jeg så langt mulig vil gjøre en reell og fair sammenligning. Jeg vil også gjøre et ærlig forsøk på å hensynta faktorer som pris, brukervennlighet og kvalitet. Design vil jeg uttale meg om, men så lenge det ikke har noen praktisk betydning vil det ikke påvirke resultatet - jeg er tross alt mann, og har i følge kona dårlig øye for farger, stil og detaljer.

Jeg vil teste med integritet. Hvis produktet suger så sier jeg det. Hvis produktet til 100,- er like bra som motparten til 1000,- så vinner den billigste. Jeg vil forvente at et dyrt produkt er bedre, men at et produkt er billig fritar det ikke fra å prestere. 

Jeg lover at ikke alle produkter blir anbefalt. Jeg lover faktisk at bare de produktene jeg synes er verdt sin pris blir anbefalt.

Så da er det bare å kjøre på... Sånn for å komme i gang har jeg laget en liten liste over ting jeg kunne tenkt meg å sammenligne (fordi jeg har lyst på dem, dette handler om å teste ting jeg kan uttale meg om. But, of course, ønsker du at jeg skal teste skateboards så gjør jeg det. Bare ikke forvent at anmeldelsen kan brukes til noe som helst annet enn dasslitteratur);

• Pulsklokker
• Sykkelsko
• Sykkelholdere for iPhone
• Øreklokker for trening
• Vask- og smøremidler for sykler
• Whiskyglass
• Brødrister
• Wedger

Morro med Scheie, men likevel...

Det nærmer seg utrolig nok avslutning av Eliteserien, en serie som i år varer i drøye åtte måneder og strengt tatt godt inn på vinteren. Selv om jeg syntes det var artig det året jeg kunne oppleve Arne Scheie kommentere skiflyvning og fotball på en og samme dag er vel Eliteserien nå de eneste i Norge som mener vi har en sommer som er lengre enn vinteren. I Aftenposten i dag har man nå fått svar fra trenerne som ønsker seg en kortere sesong uten snøballkriger i hver ende.

Jeg forstår faktisk ikke helt hvorfor serien blir så innmari lang. Hvis man tenker etter så er det nå 16 lag i Eliteserien, det betyr at det skal spilles 30 kamper. Hvis alle kampene spilles i helga så tar dette 30 uker. Det innebærer at første seriekamp kunne gått 3 april, og serien kunne blitt avsluttet nå den 30 oktober. Så skal det inn noen kampfrie dager til landslagspausene, men dette kunne man tatt inn med å legge opp til midtukekamper i fellesferien. Da tror jeg man ville fått en morsommere serie, jevnere publikumsoppmøte og høyere kvalitet. Selvfølgelig er det noen flere hensyn som må tas i terminlisten, det skal avvikles cup og Europa League/Champions League. I tillegg til EM og VM. Men alt dette er fortsatt mulig å veie opp for, og samtlige eliteserielag bør i mine øyne kunne spille to kamper i uka over tid uten større problemer. I motsatt fall bør de ta en alvorlig kikk på treningsopplegget sitt om vinteren.

Spillernes krav om sommerferie har jeg derimot ingen sympati for. For det første forventer jeg at de, som andre seriøse toppidrettsutøvere, trener jevnt gjennom hele sesongen og holder seg i kampform. Sommerferie bør dermed ikke innebære annet enn kampfri - noe som burde være den ideelle anledning til å ta et tak i den treningen som er nedprioritert i kampperioder, terpe samspill og pøse på med forebyggende behandling. Slaraffenliv på stranda kan man leve når siste serierunde er over, det er nok av steder med sol og varme hele året her på denne kloden. Om de nå fortsatt krever å få reise bort i denne sommerferien burde man i hvert fall forvente høyt nivå på egentrening, midt i sesongen burde tre-fire timers trening om dagen være det minste man kan forlange. Desverre er jeg redd realiteten som oftest er som nordmenn flest på sydenferie: Lange dager på stranden, sene middager og en drink eller to før køya kaller.
Seriøst, dere får en måned og litt til med sommerferie annethvert år, "fri" hele vinteren og jevnt over godt betalt i tillegg. Hvis dere synes det er kjedelig å ikke ha fri på sommeren får dere finne på noe annet da, eller legge ned en ekstra innsats så dere kan få spille i en vinterliga.

Riv kolossen!

I Aftenposten kan vi i dag lese at det vurderes hvorvidt høyblokken i Regjeringskvartalet skal rives, ikke bare av bygningstekniske hensyn, men også de psykiske reaksjonene fra de ansatte som hadde sin arbeidsplass i blokken skal inngå i vurderingen.
Debatten raser, som forventet. Flere mener at regjeringen her bør stå i samme kø som sykehus og andre offentlige bygg som ikke bygges, men særlig blir det påpekt at de ansatte heller får ta seg en tur til psykologen eller finne en annen jobb. "Folkemeningen" i debatten ser ut til å dreie mot rehabilitering, ganske åpenbart uten å ha lest artikkelen eller ha særlig kjennskap til konstruksjonsteknikk. Hovedvekten i vurderingen av om bygget skal rives eller rehabiliteres ligger, så vidt jeg har fått med meg, helt korrekt på det bygningstekniske. Dersom høyblokken har fått skader i fundamentet eller de bærende konstruksjonene vil en rehabilitering sannsynligvis bli langt mer kostbar og tidkrevende enn å bygge nytt. De som har opplevd setningsskader i grunnmuren kjenner dette problemet - det er ikke bare å sprøyte inn litt betong i sprekkene.
Så kommer det en rekke andre momenter og problemstillinger; hensynet til de ansatte er en av dem, og jeg kommer litt tilbake til det. En annen sak er byggets funksjon, er det fortsatt velegnet til sine oppgaver, eller hadde det uansett vært på tide med et nytt bygg? Sikkerhet vil nok bli diskutert, og der har man også sett på problemstillingen rundt å samle så mange departementer på et sted.
Men for å komme litt tilbake til de ansatte. Det kan selvfølgelig stilles spørsmål om det er forskjell på de ansatte i høyblokka og de i andre regjeringsbygg eller bygninger i nærområdet. Jeg mener svaret er ja, ikke bare fordi høyblokka er langt mer skadet enn andre bygg, men også fordi det var denne som var hovedmålet for terroraksjonen. Det er forskjell på å stå ved siden av en person som blir siktet på med pistol og å bli siktet på.

Hva er så min mening, tenker du kanskje nå. Skjønt overskriften gir svaret kan det være greit med en begrunnelse også. Jeg mener at regjeringen nå bør benytte muligheten; blås i å undersøke hvorvidt bygget kan rehabiliteres og sett de pengene inn på byggekontoen. Rydd opp, tøm bygget og riv det i en spektakulær spregningsoperasjon. Når så tomta er ryddet og klar bygger dere et bygg verdig statsministerens kontor. I Aftenpostens debatt ble det, sannsynligvis ironisk, snakket om palasser. Jeg er ikke ironisk, jeg mener helt seriøst at man kan bygge et "palass". Se til land lenger sør i Europa og bygg monumentalt. Her skal det opp et bygg som i likhet med Stortinget og Slottet gjør det åpenbart for alle og enhver at det huser noe mer enn bankansatte og børsspekulanter.
Høyblokka er kanskje høy, men ellers er den ganske kjedelig og anonym. Nå har vi muligheten til å få et regjeringsbygg som kan kneise over Regjeringskvartalet og utstråle den samme aura av historie og kunnskap som Universitetsplassen i Oslo eller alleen opp til Hovedbygget på NTNU. Gjør det samtidig norsk. Ingen italiensk operamarmor, men kneis og granitt fra norske fjell. Se til Nidarosdomen for inspirasjon til gargoyler som kan vokte mot landets fiender, og gi arkitektoppdraget til Snøhetta.

Dropbox - et reklamestunt

Se så, her har du nå sjansen til å gi et bidrag til en stakkars blogger... 250MB gratis lagringsplass på nettet blir min dersom du installerer dette lille, kjekke programmet via linken nedenfor. For å si det på Microsoft-måten, linken gir deg mulighet til å installere "Ekte DropBox", det er ikke spam eller tull.

Hva er så DropBox? Kort sagt er det online lagring av filer som du så kan aksessere fra en hvilken som helst PC med internettilkobling. For den nette sum av 0,- kroner får du 2GB lagring, noe som holder lenge til filer du har bruk for både hjemme og på jobb, backup av brevene du sender til moren din for å be om mere penger eller excelarket med budsjettet ditt.
Ved å registrere deg på DropBox får du umiddelbar tilgang via nettsiden, installerer du i tillegg DropBox på maskinen din (den funker på de fleste plattformer) får du en katalog som automatisk synkroniserer alt du putter i den. I tillegg har nettversjonen en begrensning på 300MB per fil, denne grensen gjelder ikke på den installerte versjonen.

Personlig har jeg brukt DropBox et par års tid, og er strålende fornøyd. Nå kan du gjøre meg enda mer fornøyd ;)

Få tilgang til Dropbox her

Sensurert av nyhetens interesse

Leste en kronikk i Aftenposten i dag om hvordan den ytre høyresiden føler seg sensurert og utestengt av den venstrevridde eliten i norsk politikk og media, eller i hvert fall hvordan de påberoper seg å være sensurert når de ikke får komme på trykk med sine meninger. Sensuren består vel i denne omgang av begrenset mulighet til å diskutere hvorvidt ABB hadde rett i sine vrangforestillinger om det norske samfunn.

Dette minnet meg om en annen diskusjon jeg så forleden dag, hvor det ble debattert hvorvidt aksjonen rundt Occupy Wall Street ble sensurert av verdens media og myndigheter da det ikke ble slått opp på forsiden av landets aviser. Opptil flere hundre mennesker var jo innvolvert i en demonstrasjon må vite, men siden de protesterte mot det etablerte og eliten ble de tiet i hjel.

Faktum, i begge tilfeller av påberopt sensur, er vel snarere at man ikke har nyhetens interesse og dermed ikke er så interessante å trykke. Vi vet stort sett alle hvor FRP står i innvandringspolitiske spørsmål, og at et par tusen amerikanere er forbannet på bankene sine er omtrent like nytt som at agurkene vokser best i sommersol.
Det er nemlig ikke slik at du blir sensurert fordi du ikke får raljeringen din på trykk i avisene, det er ganske enkelt ikke plass til alle som ønsker å mene noe om ett eller annet. Da må man prioritere, og noen havner nederst i bunken. I de foregående tilfellene er det klart for de fleste at det kan være greit å få 22.7 litt på avstand før man begynner å diskutere den ikke-vestlige innvandringen til Norge, det var jo faktisk dette ønsket om å få kjølet ned hjernebarken litt som bidro til at den norske håndteringen av terroren ble så veldig annerledes enn George Bushs cowboyrespons etter 11.9.
Når det gjelder Wall Street var nok nordmenn flest mer opptatt av den greske statsgjelden enn enkelte amerikaneres ønske om å avskaffe finanssektoren. Særlig når demontrasjonen tilsvarte 15 mennesker med plakater på stortingsplenen, det er sjelden disse får overskrifter også.

Skyldig og syk! Eller?

Leste i VG forleden dag om overgrepssaken mot ordfører Rune Øygard og bistandsadvokaten som synes det er utidig av ham å gå tilbake i jobb mens saken er under etterforskning. Kan hende er det på tide at advokat Hjortdal melder seg på et oppfriskningskurs i sykerett? Reglene er nemlig klare; er du frisk får du ikke sykemelding, og er du ikke sykemeldt skal du møte på jobb.
Og Rune Øygard, han jobber som ordfører i Vågå. Eller er det bistandsadvokatens holdning at den som er under etterforskning for en forbrytelse skal nektes å gå på jobb?

Desverre er ikke dette første gang jeg ser at advokater eller folk flest tenderer til å forhåndsdømme dem som er innblandet i en sedelighetssak. Prinsippet om at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist virker å måte vike i disse sakene, vi bør helst behandle den siktede som skyldig - og at det ikke blir bevist noe overgrep innebærer ikke nødvendigvis at overgrepet ikke fant sted.

At saken kan oppleves tung for den 15 år gamle jenta er klart, men det er også derfor hun har en bistandsadvokat til å bistå seg i saken. Hun har også tilgang på et hjelpeapparat rundt seg, sannsynligvis et større apparat enn hva Rune Øygard har. Og så får heller folket i Vågå ta valget, det er ikke en større kommune enn at jeg regner med at kommunestyret får beskjed dersom man mener at Rune Øygard ikke lenger egner seg som ordfører.

Hvil i fred Steve!

Så var dagen kommet... Brått, men ikke uventet. Etter at Steve Jobs i vår gikk av som sjef for Apple, selv om han ble sittende i styret, var det åpenbart at sykdommen igjen hadde festet grep. For en tid tilbake verserte så bildet av en utmagret og tydelig dødssyk Steve i sykehuskjortel. Selv om mange, særlig fansen, avskrev bildet som manipulert og falskt, viser vel historien nå at det høyst sannsynlig var et reelt bilde.

Jeg har ikke tenkt å gjøre noen dypere analyser av hans virke, han har jo hatt en åpenbar suksess som jeg tror Apple skal få problemer med å følge opp. Personlig har jeg hatt sans for Apples produkter, men aldri blitt helt overbevist. Det skyldes nok følelsen av at Apple stadig skulle fortelle meg hva jeg hadde bruk for, litt sånn som Arbeiderpartiet.
Likevel endte jeg med å selge sjelen til Apple for noen år siden, og har da gått til innkjøp av både Mac, iPod og iPhone - det ble Kindle i stedet for iPad... Fornøyd er jeg, men ikke frelst. Apple må fortsatt levere skal jeg fortsette å kjøpe, for PC-verdenen har fortsatt både tilbud og muligheter som Apple ikke har.

Så hvordan blir det med Apple etter Jobs? Kreativiteten er nok fortsatt der, spørsmålet vil vel heller være om risikoviljen og beslutningstagerne klarer å fylle Steves sko. For konkurransen er absolutt ikke blitt lettere, og de siste krumspringene med iCloud er et nokså stort steg mot "Post-PC" visjonen, som fortsatt ikke er helt omfavnet av alle.
Jeg tror det blir tøft for Apple. Som alle andre firmaer med en såpass karismatisk og styrende leder vil de måtte redefinere seg selv. Steve Jobs var Apple, Tim Cook er det ikke. Bare det faktum at et bilde og navnet ikke lenger er nok til å fange oppmerksomheten til en tilfeldig avisleser betyr at Apple må gjøre ting annerledes når de skal ut til massene. Og det vil bli spennende å se om de da klarer å fortsatt være annerledes, eller om de bare blir nok en produsent av dingser.

Steve Jobs etterlater seg uansett et minnesmerke og en plass i verdenshistorien som ingen kan ta fra ham, han har revolusjonert digitale medier og dingser. Nå spørs det om vi må begynne å tenke selv igjen, for Steve kan ikke lenger gjøre det for oss.

PS: Joda, jeg har tenkt å kjøpe en iPhone4S. Jeg er litt glad i telefonen min, og den snakker jo suverent med Macen, dessuten tar den snart kvelden så jeg må ha en ny...