Ut å kjøpe babycall

Da vi skulle kjøpe babycall brukte vi ganske mye tid på å lese diverse anmeldelser, foruminnlegg og tester. Etter hvert gikk selv jeg, som selverklært teknonerd og dingsegal, i surr på krypterte forbindelser, frekvenser og tilleggsfunksjoner. Det er ikke småtterier man kan få med i en babycall. Videooverføring, vuggesanger, temperatur og så videre.
Etter snaut 9 måneder har jeg notert meg følgende behov:
- Lyd. Dette er selve essensen i en babycall, og fortsatt aktuell.
- Temperatur. Unger sover best på et kjølig rom, og temperaturavlesning kan gi en indikasjon på hvorfor h*n ligger så urolig. Dessuten kan det være greit å se at det er på tide å lukke vinduet før du legger deg.
- To-veis kommunikasjon. I alle fall hvis det er litt avstand mellom barnerom og soverom. Noen ganger passer det innmari dårlig å måtte gå ut i stua for å hente smokken som ble glemt igjen.
- Lyssignal. Noen ganger sitter man slik til at det kan være vanskelig å høre babycallen. Da er det innmari kjekt hvis foreldreenheten også signaliserer med lys at det er lyd.

Og det er egentlig det. Vuggesangene har jeg spilt to ganger, ingen av gangene lå knøttet på rommet sitt. Lysspillet har jeg så vidt brukt, men fant ut at en lampe var greiere. Video ble skrinlagt allerede før kjøpet. Ideen er for så vidt god, men tenk over to ting først:
1. Hvor ofte vil du egentlig slå deg til ro med hva du ser på skjermen når knotten lager lyd?
2. Hvordan har du tenkt å få plassert kameraet slik at du faktisk ser ned i senga og ikke bare i veggen ved siden av?

Vi har en Doro DM50, kjøpt på salg, og er strålende fornøyd. Den har alle de fire tingene vi bruker, et par vi ikke bruker, og ingenting vi savner...

Nordmenn bruker en mindre andel av inntekten på mat enn i

Akkurat den påstanden er i mine øyne i stor grad misbruk av statistikk. Problemet er at man bare ser på hvor mye man bruker på mat, uten å ta i betraktning hva man kjøper.
Bare for å ta et eksempel ut av løse luften; hvis nordmannen kjøper servelat og italieneren Parmaskinke vil ikke en sammenligning av hvor mye de brukte på handleturen si noe som helst om prisnivået på maten i de to landene. Enda verre blir det hvis det viser seg at handleturen kostet det samme og man ser på andelen av inntekt. Joda, italieneren brukte en større del av inntekten sin på mat. Det betyr ikke at mat er billigere i Norge enn i Italia.

At nordmenn bruker en liten del av inntekten sin på mat sier mer om gjerrige, matubevisste nordmenn enn om prisnivå. Lag heller en sammenligning ala BigMac-indexen - hvor stor del av inntekten din går med hvis du skal kjøpe hundre BigMac? Alternativt, lag to forskjellige handlekurver - en billig og en snadderfyllt, og se på hvor mye disse koster i de forskjellige landene. Bare ikke se deg blind på statistikker som ikke betyr noen verdens ting.

Og apropos: Statistikken viser også at i enkelte u-land bruker man 90% av inntekten sin på mat. I enkelte andre u-land lever man i selvforsynte samfunn og bruker 0% av inntekten sin på mat... Igjen må man se bak statistikken på det totale prisnivået og hva man bruker inntekten på. Hvis mat er det eneste som koster penger har det lite for seg å sammenligne med et land hvor 20-50% er avhengige av bil for å i det hele tatt ha noen inntekt...