mandag 11. mars 2013

Den store stygge staten?

Advarsel: Jeg tenker nå å uttale meg om ting jeg vet svært lite om...

Politi, forsvar og rettsvesen trenger vi. Alt annet kan kuttes, med ostehøvel eller øks.
Dette var en av kommentarene til et innlegg i Aftenposten om kutt i offentlige utgifter, og kom så vidt jeg kunne forstå fra en aktiv libetarianer (eller hva de nå egentlig kaller seg, disse som vil avskaffe stort sett alle statlige organer utenom de ovennevnte). 
Jeg må medgi at tanken kan være fristende; en skatteprosent på 5-10 eller deromkring, effektiv privat drift av sykehus, veier, skoler og pensjon, og minimal statlig inngripen i hverdagen. Særlig blant ungdommen ser jeg jo at dette kan virke fristende, men innerst inne mener jeg at hele ideen er fullstendig på trynet. At sykehus og skoler kan fungere godt i den private sfære har jeg førstehåndserfaring fra, men jeg vet samtidig at denne skolen også hadde solide offentlige tilskudd. Legg til midlene fra Lånekassa som flere av elevene nøt godt av som borteboere, og totalbildet blir langt mindre privatisert. Så hva ville vært konsekvensen av at denne skolen var helt privat? Det er jo ingen tvil om at skolepengene ville vært høyere, men privatistenes løsning vil jo være at foreldrene også  betaler mindre skatt og dermed ville vært i stand til å sende barna dit alikevel. Min mening er at dette er en svært så enkel, og naiv, forklaring. For det første antar man at foreldrenes skattelette vil tilsvare økningen i skolepenger, en antagelse jeg er svært sikker på at ikke er korrekt i alle tilfeller. 
Privatisering av veier og veidrift anser jeg for å være en ide noen har funnet på bunnen av en svært stor konjakkflaske. Særlig siden jeg innbiller meg at mange som er i mot statlig inngripen også er motstandere av bompenger. Privat veidrift vil ha en eneste inntektskilde - bompenger. Privat veidrift vil også gjøre en kost/nytte-beregning av hver meter vei, noe som sannsynligvis vil medføre at vi får vei rundt Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, og hovedvei mellom disse. I Finnmark og på Vestlandet vil det neppe være asfalt å finne, utenom til enkelte industrisentra. I et samfunn uten statlig inngripen vil det heller ikke være noen reguleringer som medfører at inntektene må gå til vedlikehold av vei, eller stå i forhold til vedlikeholdet. Populære strekninger vil kunne få høyere pris, fordi man ser muligheten til profitt - for ikke å snakke om hva som kan skje der det ikke finnes alternative veier. Jeg mistenker også at dagens kladdestrategi vil fremstå som visjonær og sammenhengende den dagen 14 forskjellige aktører skal ruste opp E6, basert på hver sine foretrukne veibredder, skulderbredder, asfalttyper og vedlikeholdsstrategier. 

Som sagt, dette er ting jeg ikke har satt meg særlig inn i, det bare fremstår som svært så idealistisk og lite gjennomtenkt... På den annen side, jeg mener ikke at dagens løsning er ideell, men mer om det  en annen dag.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar