fredag 8. mars 2013

God taper, dårlig taper eller bare taper?

Bare en aldri så liten observasjon...
Leste nettopp en artikkel hvor treneren til Justyna Kowalchyk sier at han ikke orker mer og vil gi seg etter OL i Sorsjy. Han mener at Kowalchyk gjorde alt feil og ikke ville høre på støtteapparatet, og at VM dermed ble en fiasko. Kowalchyk selv er uenig, og mener hun vant et sølv.
Jeg har ikke her tenkt å gå inn på kritikken som har kommet mot trenerens fokus på kritikk i stedet for støtte etter dårlige løp, bare påpeke at den gamle håndballbamsen Trepilov tidligere har vist at det er flere veier til rom.

Jeg har mer lyst til å fokusere på Kowalchyks uttalelse om at hun vant sølv. Etter hva hun har vist før i år, ikke minst i Tour de Ski burde hun ha langt høyere ambisjoner enn å være fornøyd med ett sølv. Hun sto attpåtil over en distanse for å være ekstra godt forberedt til tremila. Et gammelt idrettsordtak sier at ønsket om å vinne må være større enn frykten for å tape, men samtidig blir du aldri best viss du er fornøyd med å være nummer to.

Så da kan vi jo undres, var Kowalchyk en god taper som innså at hun møtte sin overkvinne, eller var hun rett og slett innstilt på å tape uansett?

PS: Jeg har ikke dobbeltsjekket hverken Kowalchyk eller Sorsjy, så bær over med eventuelle skrivefeil. Jeg går ut fra at mine lesere er oppegående nok til å forstå hva jeg mener...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar