Kontrollerende kvalitet

Leser stadig om hvordan vi i rike Norge tilsynelatende aldri får pengene til å strekke til. Enten det gjelder sykehus, infrastruktur, NAV eller barnehager er det stadig noen som roper opp om at det må bevilges mer penger - så skal alt bli så mye bedre. For det er jo absolutt ikke bra nok; korridorpasienter, dobbeltrom på sykehjem og lang saksbehandlingstid - alt kan løses bare vi bruker mer penger.

Nå i det siste har jeg fulgt litt ekstra med når det skrives om barnehager. Naturlig nok, siden knotten nå går i barnehagen på tredje måneden (og stortrives, men det er en annen sak). Han skal tross alt tilbringe en del timer der hver uke de neste 4-5 årene, og skal man virkelig bli pessimistisk kommer han antagelig til å sitte de siste to årene fastspent i en stol. Sammen med 40 andre barn og en halv voksen. Eller, burde vi kanskje her også stikke fingeren i jorda, trekke pusten og løfte blikket ørlite grann. Norge har en ambisjon om full barnehagedekning, og i store deler av landet har vi gjennomført dette. Det er ikke så veldig mange andre land som kan skryte på seg noe slikt - i alle fall ikke barnehager som fremmer fri og kritisk tenkning, og ellers legger opp til at barn skal få være barn.

Men så var det disse pengene da, og ressursene. For selv om vi pøser på med penger er det stadig mangel på førskolelærere, lekene er gamle og slitte, og barnehagene gamle, trange, slitne og nærmest uforsvarlige. Ungene kan snart ikke ut på tur, for det er ikke nok ansatte til å passe på dem, selv om det aldri har vært krav om så mange voksne per barn. Norske barnehager er snart verre stelt enn barnehagene i Afghanistan. (Jeg vet ikke om de faktisk har barnehager i Afghanistan, men selv de ikke-eksisterende barnehagene i Afghanistan er snart bedre enn de norske).

Så, hvordan skal vi få ordning på barnehagene? Jo, på samme måte som vi (ikke) har fått orden på helsevesenet. Vi innfører mer kontroll og dokumentasjon på kvaliteten. Barnehagen får et skjema de skal fylle ut som viser at barna får den maten de skal ha. Skjemaet er på 23 sider, og skal leveres hver onsdag. I tillegg til et dagsunderlag som viser sammensetning av dagens måltider, samt en rubrikk som må fylles ut for å vise at steking av fiskepinner ikke har foregått på en måte som kan medføre fare. Det skal også tas bilder av maten i fryseren, på kjøkkenbenken, i pannen og på tallerkenen. På disse bildene må det også påføres hvilken temperatur den enkelte fiskepinne har, hva slags olje de ble stekt i og en kode for hygienenivået stekespaden behandles under. Siden disse opplysningene skal føres i sanntid er det nødvendig å være tre personer for å steke fiskepinner. På avdelingen knotten går i er det fire voksne, så dessverre må barna nå sitte i stolene sine i tre kvarter før maten serveres, siden det bare er en voksen igjen til å passe på dem. Men de får veldig riktige fiskepinner. Rett nok kalde, siden det tok tid å måle temperaturen etter steking, men de er korrekt tillaget.

Av en eller annen grunn har man i byråkratiet fått det for seg at dokumentasjon er en forutsetning for kvalitet. Jo mer dokumentasjon, jo høyere kvalitet. Flere papirer og skjemaer gjør det mulig å følge opp barnehagene i detalj, uten at man noen gang behøver å sette sin fot der. De ansatte bruker stadig mer tid på å dokumentere hvor flinke de er, mens den for barn og foreldre opplevde kvalitet stadig synker - noe som jo er svært så merkelig siden man nå har statistikk på hvor høy kvaliteten er.

Jeg har faktisk et forslag til et nytt skjema. Skjemaet er et måloppnåelsesskjema, og det inneholder fire felter per ansatt i barnehagen. Slik fylles det ut:
Navn på ansatt (evt. et løpenummer for anonymitetens skyld)
Stilling
Antall timer arbeidet siste uke
Antall timer brukt på barna siste uke

I det siste timetallet inngår tid til matlaging, rydding av leker og lignende. Tid til utfyllelse av skjemaer, dokumentasjon av rengjøringsrutiner for smokker og måling av dybde på støtsand inngår ikke.
Før skjemaet sendes ut skal det fastsettes et mål for hvor mye tid de ansatte skal bruke på barn, og det eneste tillatte virkemiddelet for å rette opp i avvik er effektivisering av tid brukt på dokumentasjon og kvalitetskontroll.