Carl I. furtekroken

Carl I. Hagen lærte mye som politiker, men å gi seg på topp var tydeligvis en frase han glemte. Etter et særdeles mislykket comeback som ordførerkandidat hvor han tråkket i klaveret både i forbindelse med 22/7 og et merkelig forslag om spanske fremmedarbeidere, går han nå offentlig ut og furter fordi FrP ikke lenger danser etter hans pipe.

Jeg vurderte å gå inn på hans og Elis uttalelser om hvor uegnet Siv Jensen er som leder som ikke engang klarte å håndtere en liten fillesak, men nøyer meg med å rippe opp i at hun i hvert fall håndterte tiden etter 22/7 vesentlig bedre en Carl.

Derimot tenkte jeg å gå litt inn på det brevet Carl I. sendte etter at han tapte kampvoteringen om en plass i Nobelkomiteen. Han understreker der flere ganger viktigheten og betydningen av at den beste og mest kompetente skal få posisjonen. Samtidig påberoper han seg retten til en verdig avskjed og en posisjon som "gave" for lang og tro innsats i FrP. Med andre ord, den beste skal få plassen, så sant ikke Carl I. vil ha den. Det har kanskje ikke slått hverken han eller Eli at stortingsgruppen i FrP kanskje anså Inger-Marie Ytterhorn som den mest kompetente og best egnede representanten?
Han sier i tillegg at han hadde regnet med at hun ville gi fra seg plassen dersom han ville ha den. Så mye for demokratiske prosesser i FrP altså - men naturligvis, du blir jo alltid valgt på akklamasjon hvis du ikke har motkandidater. Der Carl I. har du gått glipp av en annen leksjon, det blir ikke demokratisk bare fordi man har et valg. De har valg både i Burma og Kina, og det kan se ut som om du har fått din skole der.

Carl I. Hagen bygde FrP, men nå har FrP vokst forbi Carl. Anders Langes parti kunne lenge like gjerne hett Carl I. Hagens parti, men den tiden er over. Carl I. er nå et FrP medlem som alle andre, og hans ønsker er nettopp det: ønsker. De er ikke lenger et vakkert navn på dikterte beslutninger.

Innse det Carl. Du tapte, partiet mente at Inger-Marie Ytterhorn er en bedre representant i Nobelkomiteen. Og vet du hva? Jeg er fullstendig enig. De utspillene du serverte i sommer viste tydelig at fingerspitzgefühlen er forsvunnet, du har ikke lenger kontakt med folket og dine politiske metoder er ikke lenger effktive. Du burde tatt Elis råd og nippet vin i Spania, for perioden i bystyret kan bli lang og tung for en politiker som var vant til å sette dagsorden. Jeg kan tenke meg hva du ville i Nobelkomiteen - der kunne du fått en internasjonal scene for dine utspill, lansert kandidater fra fjern og nær, og ikke minst gått høyt ut i etterkant med din dissens i tilfelle man igjen delte ut en pris ala Obama.
Populistisk? Absolutt. Verdig? Ikke i det hele tatt.